Sportsdansens 10 danser

5 standard-danser

Engelsk Vals

Da valsen ble introdusert i England i det 19.århundre, ble den sett på som en skandale. Aldri før hadde herren lagt sin arm rundt damen og danset rundt i ballsalen. Til tross for dette var dronning Victoria veldig glad i å danse, og hun var spesielt glad i å danse vals.
Den sakte vals vi ser i dag, ble skapt i de tidlige 1920-årene. I VM i 1922 ga Victor Silvester (den kjente orkesterlederen) og hans partner en brilliant presentasjon av denne moderne valsen, og det alminnelige dansepublikum begynte å interessere seg for dansen.
Først i 1927 ble moderne vals, eller engelsk vals som vi kaller den , standardisert.

Engelsk vals går i ¾-takt og den spilles med ca. 32 takter i minuttet.

 

Tango

Tango ble beskrevet som en romantisk, dramatisk og eksotisk dans – en dans som har en lang historie. Tango ble først danset av Guachos’ene, disse dristige hestemenn som kom fra La Plato Pampasen på Argentinas østkyst.
Den har en karakteristisk 2/4-takt, og musikken spilles med en stakkato aksent på hvert taktslag.

Dansen ble mektig populær i Argentina, men like før den første verdenskrig ble den forbudt. Sannsynligvis hadde den mistet noe av sin opprinnelse og blitt for lite ”nasjonaldans”. Forbudet var meget effektivt, men Tango dukket opp igjen i Paris, spesielt på restauranter og nattklubber. I 1921 danset Rudolph Valentino tango i filmen ”The four Horsemen and the Apocalypse”, og denne filmen ble gjennombruddet for Tango i Europa.

Som konkurransedans ble den først introdusert i midten av 1930-årene.

 

Wienervals

Denne dansen skriver seg fra 1780 og ble danset av bøndene i Syd-Tyskland og Bavaria. Den ble kalt ”The Landler” og var karakteristisk ved sine roterende turer hvor mann og kvinne danset som par.

Dette var dansen som ankom Wien, og da Johann Strauss og hans sønn som også het Johann greide å komponere hundretals ”Quick-time-valser”, ble dansen hurtig kalt Wienervals. Dansen ble meget populær verden over, i Wien, Paris, London og New York.

Wienervals går i ¾ takt og spilles i ca. 60 takter i minuttet.

 

Slow foxtrot

Slowfoxtrot har sitt utspring i foxtrot – en meget populær dans verden over. Slowfox ble kalt den mest engelske av alle standard-dansene, og ble første gang introdusert i England av den amerikanske danseren G.K.Anderson, som ble dansepartner til den legendariske Josephine Bradley.
De to vant mange dansekonkurranser. Josephine Bradley ble sett på som slowfoxens ”mor” – og hun underviste i sitt eget studio i London helt til sin død for noen år siden. Hun var da langt over 80 år.

Slowfox går i 4/4-takt.

 

Quickstep

Quickstepens historie er vanskelig å spore opp, den har ikke oppstått fra en spesiell rytme eller musikk, ei heller noe teaterstykke eller film.

Rundt 1926 da rytmer som Bunny-Hug, Turkey Trot og andre hadde mistet sin glans, var det vals, foxtrot, tango og one-step som ble danset. Quickstep var en ”slektning” av one-step. På denne tiden foregikk en stor forandring i dansemusikken, nye og spennende melodier ble komponert, og unge mennesker hadde muligheten til å danse hjemme til plater fra de store danse-band.

I ”The Star Championshp” i London 1927 hadde de en dans som het ”Quick-Time-Foxtrot og Charleston ”istedenfor one-step på sitt program. I ”The British Championship” droppet de også one-step og satte istedenfor inn ”quickstep”.

Quickstep går i 4/4-takt og spilles ca. 50 takter i minuttet.

 

5 latin-amerikanske danser

Samba

Brasils nasjonaldans nr. 1. – Men, den kommer egentlig fra Afrika, og ble tatt med til Bahia i det nordlige Brasil av slavene som arbeidet på sukkerplantasjene. Etter hvert mistet dansen sitt afrikanske preg, og ble som sagt, Brasils nasjonaldans.

Overalt i Brasil finner man Samba-skoler, og det var karnevalet i Rio de Janeiro som først satte sambaen på det internasjonale dansekart.

Det amerikanske danseparet Irene og Vernon Castle brukte Samba i sine rutiner, og således ble dansen spredt verden over.

Samba går i 2/4 takt.

 

Cha cha cha

Cha-cha-cha er kanskje den mest populære latinamerikanske dansen. Navnet ruller på tungen og rytmen er lett å forstå. Dansen ”snakker” nesten selv – lytt til trommene som helt tydelig sier: ”cha-cha-cha.

Dansen kommer opprinnelig fra Cuba, og fra Mambo som er en meget raskere dans. Så kom Tripple Mambo – og gradvis kom en mer langsom dans ut av det, nemlig den cha-cha-cha vi kjenner i dag.

Cha-cha-cha går i 4/4 takt.

 

Rumba

Rumba dekker en mengde betegnelser som Afro-Cuban, Son, Son-Montuno, Danzon, Guarjira, Mambo, Conga etc. Dansen har to kilder: En spansk og en afrikansk. Opprinnelig kom også rumba med slavene i det 16. århundre.

Dansen er inspirert av hanens gange, og den har også en viss likhet med den chilenske folkedansen ”Cueca”. I sin første, primitive form sjokkerte den de hvite, og derfor ble den ”forfinet” – en prosess som tok mange år.
I Spania hadde de en gammel dans, Bolero – som senere ble innlemmet i Cubansk dans. Den ble kjent som ”Criollabolero”.

Den rumba vi ser på gulvet i dag, og som vi kaller kubansk rumba, ble først introdusert av Monsieur Pierre og hans partner Doris Lavelle, som var de første som danset rumba ”off beat”, på andre taktslag. Denne versjonen ble anerkjent først i 1955.

Rumba blir også kalt ”kjærlighetsdansen”, og går i 4/4-takt.

 

Paso Doble

Paso Doble kommer opprinnelig fra Spania, og grunntrinnene er en slags marsj, eller one-step. Til tross for at dansen kommer fra Spania, og er hva vi kaller en ”tyrefekterdans”, er det Frankrike som har utviklet dansen til den konkurransedans vi kjenner i dag. Trinnene har alle franske navn, og flere av trinnene har navn med direkte tilknytning til tyrefektning.

Som publikum tydelig kan se: Herren er toreadoren – og damen er hans kappe. OLE !

Dansen går i 2/4-takt.

 

Jive

Jive kom til England fra USA under den andre verdenskrig. Den forårsaket store forandringer innen den engelske ”Ballroom-dansen”. Den er en livlig og løssluppen dans, og passet godt til å muntre opp et folk i krig. ”Lev i dag, du vet ikke hva som skjer i morgen”.

Jive er utviklet fra Jitterbug – en dans med løft og spark. Men, dette er farlig på et dansegulv med mange par, og jive som vi kjenner den i dag har gått gjennom mange stadier som ”Lindy”, West Coast Swing”, ”American Swing, Rock’n Roll og sannsynligvis mange flere.

Jive er ofte en publikumsfavoritt på grunn av sitt høye tempo og artistiske variasjoner. Jive går i 4/4-takt.

Comments are closed